Og så var det tid for å dra hjemover

Mandag 19 var siste dag for Anders i Boston. Det eneste som sto på programmet var at Anders skulle være forskningsobjekt på Harvard! En norsk Ph.D student hadde spurt etter noen fra Østlandet, helst fra Akershus eller Østfold og under 35 til et lingvistikk-forsøk. Jeg tenkte at det ikke kan være lett å få tak i norsktalende i Boston så 2 av tre krav kan ikke være så galt. Jeg sendte en epost og sa at jeg kunne komme på mandag. Og Ph.D studenten var klar. Dette lot seg jo fint kombinere med en sightseeing på Harvard, det eldste og mest berømte universitet i USA (på MIT kalt "that school upriver") Forsøket besto i å sitte i en lydttet boks og lese meningsløse tekster (på norsk) om igjen og om igjen en times tid. Jeg syntes det var gøy, og det det var artig å prate med studenten.
Harald og jeg møttes igjen, tok lunsj på Bartley's en siste gang før vi ruslet Massachussets Ave. mot MIT og over til Boston. Dvs. da vi kom til Mit Museum kom vi på at der trengte vi også å ta en runde. Så da ble en kikke der også før vi ruslet over Harvard Bridge igjen (for 5.? gang på fire dager) og hjem.
Da gjensto bare pakking før taxi til Logan Airport Terminal E, innsjekking på Icelandair FI630. det sto at man må være på flyplassen 2 timer før avreise. For sikkerhets skyld var jeg noen minutter før det igjen. Det var jo litt bagasje så jeg var spent på overvekt. Den ene bagen veide 45 kg, men innsjekkeren blunka ikke engang!
Det tok ca. 10 min å komme seg gjennom innsjekk og sikkerhetskontroll så da var det to timer å slå ihjel. Heldigvis hadde jeg Economy Extra så jeg fikk adgang i Lounge'n.
Flyturen var ganske uinteressant. Det eneste spesielle var at været på Island var strålende!
Og på Gardermoen ble jeg møtt av Frøydis! Strålende gjensyn! Herlig å være tilbake i Norge!
Selv om det her ventet arbeid:

• båtpuss


• hjulskift


• hage


• datautfordringer etc.

Tiden på MIT og i Boston var fantastisk og det var herlig å komme hjem!
Takk til alle MTM'ere og spesielt Harald og Bernt for veldig godt samvær gjennom fire begivenhetsrike måneder!
Og hermed er denne bloggen slutt for min del!

17. maiferiring

Siste dag med feiring var 17. mai. Dagen startet som seg hør og bør med champagnefrokost hos Knuts husvert i en forstad til Boston. Et veldig hyggelig arrangement i et fantastisk hus.

Etterpå var det tid for tog og tradisjonell 17. maifeiring. Toget gikk fra enden av Harvard Bridge over broa og langs Memorial Drive bortover mot Hyatt Hotel hvor det var servering i telt. Nytt av året var, ble det oss fortalt, korps. Besetningen var liten, men svært entusiastisk. Den besto av skarptromme, pikkolofløyte og saksofon. Toget startet med 20-30 mennesker og vokste underveis til ca. 50???

På Hyatt var det dekket på ved runde bord og det var servering av buffet. Ikke veldig norsk, men helt ok. Og så var det kake og kaffe - tilmed kransekake! Litt taler, en dypfølt hilsen fra Kongen og Ja vi elsker (den er vanskelig å synge, her kom vi egentlig ganske feil ut og klarte vel strengt tatt ikke å ta oss inn igjen, men vi fullførte!) hørte med.

Harald og jeg gikk litt lei da leker for barna begynte så vi snek oss ut og ruslet gjennom Newbury street en siste gang. Vi fant ut at nå var vi lei av alle former for feiring så vi bestemte oss for kino - det ble Angels and Demons, en helt grei film!

Hvalsafari, Regatta og Grand Prix

Lørdag morgen forvant Heidi og Bernt på ferie, mens Harald og Anders sammen med en rekke andre MTM'ere hadde avtalt hvalsafari. Delvis for å få se hval, men også for å oppleve Boston fra sjøsiden.
Men først måtte vi se starten på en etappe av Volvo Ocean Race. Den skulle gå kl 1pm, men ble utsatt - det var gøy å se på 5 båter satta av gårde, mens to ble liggende igjen. En stund etter kom de fem glidende tilbake. Å se 7 digre seilbåter manøvrere tett sammen i konkurranse om den beste startposisjonen var imponerende, båtene er ganske store og seiler veldig raskt. Men de kom seg av gårde! Legg også merke til den lille festlige seilbåten, en av to som for rundt med reklame for en av båtene.


Etter en liten matbit var det tid for å gå ombord i hvalsafaribåten som viste seg å være en katamaran av fergetypen komplett med kafe og salong akkurat som på norske hurtigbåter! Vi var ekstra heldige, det var lang kø for å komme ombord, men da vakten fikk se Hildegun med krykker fikk vi gå først - ta alltid med krykker når det er fare for kø!
Det var blitt nokså tåkete så vi så ingen verdens ting på vei ut, men vi hadde hyggelig selskap så det gikk greitt. Da vi kom ut på feltet hadde tåken gitt seg og vi var litt spent på om vi fikk se hval. Det fikk vi! Etter en stund ble det meldt om blåst et stykke unna. Nå jeg sier meldt var det guiden, det var naturligvis en forsker ombord som kunne fortelle om hval etc. Hun poengterte i begynnelsen at vi skulle se ville dyr, så vi kunne ikke regne med at de oppførte seg forutsigbart! Videre ble vi fortalt at hvalfangst stort sett var avskaffet, men at enkelte land fortsatt dreper hvaler forkledd som forsknoing. På forhånd var vi litt bekymret for at nordmenn var uønsket ombord, men det gikk bra!
Vi fikk se en rekke hval, både hale og luffer. Artig!
På vei inn var det enkelte som begynte å lure på hvordan det gikk med Norge i Grand Prix. Utrolig nok viste det seg at det var trådløst internett ombord så vi kunne følge den spennede avstemningen på nettet. Hvis ikke billettene til hvalsafarien hadde vært kjøpt på forhånd hadde vi nok havnet på Eurovision Song Contest feiring på MIT! Men det kom vi akkurat for sent til...

Avslutning

Noen av oss (Anders og Bernt??) ble ferdige allerede ved lunsjtid torsdag 14/5, det var litt rart å ikke ha noe mer på programmet. Ganske fort ble jeg overmannet av en blanding av rastesløshet og giddaløshet så jeg endte opp med litt hvileløs rusling i Boston mens jeg ventet på at de andre skulle blie ferdig. Litt Retail Therapy ble også forsøkt! Om kvelden var det en av mange avslutninger for SF '09 og vi var invitert. Et par av oss snek oss av gårde på Sloan Follies, en blanding av prisutdeling og revy av for og med Sloan MBAs. Riktig morsomt, ikke minst fikk vi oppleve Henry Ford's oldebarn dele ut en pris opprettet av Henry Ford's sønnesønn - riktig artig.

Fredag var det tid for de store feiringer:

• Først den offisielle avslutningslunsjen på Faculty Clob hvor Jim og Chanh delte ut deltakerbevis.
• Dernest var det vorspiel på takterrassen i 170 Tremont St. En flott opplevelse i nydelig kveldssol. Vakten var litt bekymret fordi vi hadde for mange folk på terassen, men det tok vi ikke så tungt, nordmenn ser jo regler helst som veiledende
• Kvelden ble avsluttet med Biffmiddag på KO Prime
• Helt til slutt forsvant noen på diskotek/klubb

En verdig avslutning på et passende langt studium!

Last day of classes

Så var dagen vi har både gruet for og lengtet etter! Dagen da det siste case't skulle gjennomgås, det viste seg å handle om en tysk bryggeridirektør i Ukraina som slet litt med lederrrollen sin! Det viste seg at det gikk bra til slutt!

Bra gikk det for oss også - en av lærerne uttrykte at nordmennene hadde bidratt veldig positivt til undervisningen. En av de andre elevene (her kaller vi dem MBA) nevnte i forbindelse med sin avsluttende presentasjon av sitt prosjekt at nordmennene fortjente en ekstra applaus - gøy!

Mandag var noen av oss på "Happy Hour" hos en av instruktørene våre. Hun hadde invitert hele klassen hjem på kvelden. Den norske gruppen (5) imponerte med å stille forholdsvis pent antrukket og med stor blomsterbukett! I tillegg kom vi omtrent først og gikk nesten sist! Her er bilde av professoren og den norske gruppen samt huset hennes som ligger midt i Cambridge.


I kveld (onsdag) var vi på $100k prisutdeling, et større show i forbindelse med utdeling av pris til beste gruppe studenter i konkurranse om beste forretningside. Konkurransen går hvert år og trakk i år rundt 900 deltakere (det er ca 10000 studenter på MIT!) Det er utrolig å se hvilken vekt man legger på entreprenørskap her. Heltene er de som starter bedrifter. Det var til og med en minister fra regjeringen i Massachussets (høres kanskje lokalt ut, men staten har ca 6,5 mill innbyggere, altså vesentlig fler enn Norge) Gründere hylles ikke bare fordi de prøver å tjene penger til seg selv, men fordi man her ser gründervirksomhet som svært nyttig for samfunnet. Konkurransen ble vunnet av en gruppe studenter som hadde utviklet teknologi for å unngå reboot ved installasjon av programvareoppdateringer (se www.ksplice.com)

Nå gjenstår bare en innlevering (den er 85% ferdig) så er det slutt!

Siste krampetrekninger

Som eventuelle ivrige lesere vil ha oppdaget er det blitt lenger og lenger mellom innleggene på blogge. Som tidligere antydet skyldes dette økt arbeidspress i forbindelse med avslutning av semesteret og medhørende innlevering av prosjektoppgaver. I morgen, mandag, for eksempel skal det være fremføring i flere fag hvor flere av musketerene må trå til. I tillegg skal det skrives videre på diverse andre prosjekter.

Duckling Day Parade

I dag møtte jeg et snodig syn! Nedover en gate midt i Beacon Hill kom det et langt opptog av foreldre og barn, mange utstyrt med festlige gule caps og andre hodeplagg. Hva var å dette? Jo idag var den årlige Duckling Day Parade hvor man feirer den kjente barneboka: Make Way for Ducklings av Robert McCloskey. Dette betyr at halve byen står på hodet i andebegeistring! For øvrig må det understrekes at musketerene ikke tok del i feiringen!

Ordentlig teater!

Før jeg reiste til Boston hadde jeg store planer om å oppleve kulturlivet. Jeg regnet med at Boston, omgitt som den er av utdanningsinstitusjoner og høyteknologibedrifter ville ha et yrende kulturiv, kanskje spesielt teater. Virkeligheten har vært litt annerledes. Byen har nesten ikke faste teaterensembler, bare omreisende forestillinger av typen musikaler eller komedier. Men helt på slutten ble jeg oppmerksom på et teater i Cambridge som i et samarbeide med MIT (noe som gir studentrabatt!) for tiden har Berthold Brechts Life of Galileo Galilei på plakaten. Teateret heter Central Square Theatre og ligger i Cambridge.
For å gjøre stykket mer aktuelt ble det avholdt et lite symposium før forestillinge hvor en professor i vitenskapshistorie el.l. (fra MIT) fortalte om bakgrunnen for stykket, tiden det omhandler etc. En annen professor fra Boston Univeristy fortalte om selve historien bak stykket. Det var faktisk riktig interessant!
Selve stykket viste seg å være i overkant langt: 3 timer! Og dialogen fremsto som en lang rekke monologer, samplet i en rekke tablåer. Jeg fant ut at jeg kanskje ikke kjenner Brecht som dramatiker så godt - det er kanskje slik han er. Harald og undertegnede holdt ut til slutten, det er jo noe! Og så kan vi krysse av at vi har vært på seriøst teater!