Vår!!

På søndag fikk vi en smakebit på hvordan Boston kan være på sitt best: Yrende parkliv, utepils på fortausrestauranter og årest solbrillekolleksjon på nestetipper. I slikt vær kan en ikke sitte inne sa alltid morra mi i barndommen (faktisk sier hun det fortsatt når jeg tenker meg om), så dermed bar det ut for å nyte solen og for å teste syvmilsstøvlene. Anders slagord "vi går gutter" ble utslagsgivende. Tok veien rett ut i Boylston Street og så bare det i vei rett vest!

Plutselig var gutten (Harald) i Back Bay Fens Park, eller bare Fens som de lokale sier. En hyggelig liten lomme i bybildet skulle vise seg, men ikke helt ferdig ryddet etter vinterens harde tak. Inniblant noen hemninsløst høye siv kunne en sågar høre både ender og gjess kakle i vei.

Veien gikk forbi Boston Museum of Fine Arts, men der har vi vært før så det ble enkelt forbigått. Men så kom Harald på at kona til proffen hadde nevnt at det skulle være en gammel villa ombygd til museum i nærheten som skulle være verd et besøk; Der var det; Isabella Stewart Gardner Museum. Flott villa og som flaks var så var det så kort til stengetid at dama bak skranken sa: "Nei, vet du hva, du skal få komme inn gratis. Det er bare åpent ca én time til." Men en time var godt nok for denne gutten! Inne var en imponerede samling av kunst samt et flott artium med sildrende fontener og sågar et par appelsintre. Huset med inventar var visst donert til byen tidlig på 1900-tallet av ei dame som helt klart hadde til salt i maten. Men på en betingelse: Ikke lov å flytte på noe!

Når en var så godt igang så var det bare å spasere videre! Vestover bar det. Og plutselig fant jeg en skilt:

Harvard Medical School og Dental School. Her var det virkelig flott. Nye bygg, strigla plener og mye marmor. Slett ikke dumt. I disse trakter har en studert i godt og vel 300-400 år, og det var tydlig mye stolthet i smågatene. Flittige studenter satt på benkene å leste, samt en kollokvie her og der. MIT har også sine sider, men for tiden er det mye byggeaktivitet så det blir liksom ikke det samme. Uansett; en Starbucks og så ventes snuta hjemover igjen. Snipp, snapp snute så var denne fortellingen ute...