Skjer det noe hos Musketerene?

Det er lenge siden bloggen har vært oppdatert - dette skyldes primært to forhold:

• studiene tar mye tid for tiden
• musketerene opplever ikke så mye spennende

eller kanskje tre forhold:

• vi har ikke tid eller overskudd til bloggskriving

Semesteret nærmer seg slutten, det er nå bare litt over tre uker igjen! Alle studenter opplever at de siste ukene er tøffe, vanligvis fordi man nærmer seg eksamen. Her er det prosjektoppgaver som tar knekken på oss! De siste dagene har vi jobbet fra tidlig morgen til sen kveld for å få ferdig en større oppgave som skal leveres torsdag eller fredag. Å få 4-5 personer til å enes om innholdet i en 20-30 siders rapport er meget tidkrevende.

I helgen var Bernt og Anders sammen med Knut Olav og Thomas på studietur til Drummondville i Canada. Vi fire har prosjekt med et artig firma i denne avkroken av en by. Vi dro nordover på søndag morgen og kom frem til Montreal hvor vi skulle overnatte. Heldigvis kom vi frem såpass tidlig at vi fikk sett litt på byen og nytt det flotte været på en uterestaurant i gamlebyen. Montreal er en "fransk by", i følge innbyggerne verdens nest største franske by. Byen er svært fransk! Det betyr naturligvis at det er mye god mat å få tak i.
Søndag spiste vi middag med to kolleger av Knut Olav. Trivelig å møte noen "nye" nordmenn!
Søndag kjørte vi til Drummondville (et veikryss med strip-malls) i et paddeflatt landskap. Vi fikke en fantastisk mottakelse på fabrikken vi skulle studere. Vi diskuterte innovasjon, produksjon etc.

Men så var det hjemturen da. Det er en 5- timers kjøretur fra Drummondville til Boston. Heldigvis gikk grensepasseringen greitt - selv om norske studenter i sin beste alder må sjekkes nøye!
Heldigvis hadde jeg fått udnerskrift i visumet mitt på at jeg er en reell student. Uten underskriften hadde jeg ikke kommet inn i USA igjen.
Til de frankofile: området vi besøkte er som sagt svært franske. De vi besøkte snakket godt engelsk, men lurte på om ikke vi snakket fransk. Jeg røpet at jeg hadde hatt fransk i ett år og da ble de ivrig så jeg dro de to eneste setningene jeg kan på fransk: Je ne parle pas français og Je ne comprends pas. Og fikk skryt for god uttale - synd jeg ikke kan mer fransk!