"Hyttebok"-bidrag

Dette er altså det nye innen hyttebøker o.l.; "Du er invitert til å bidra til bloggen til Anders@MIT". Men her kommer også en vanskelighet, for i hyttebøker er det gitt visse regler. Man skal skrive en god del om været, med veldig presise detaljer om hva man har foretatt seg, slik jeg har forstått det. I tillegg til å takke pent for seg. Det siste skal jeg selvsagt gjøre. Men gjelder andre regler for blogginnlegg? Jeg håper det, for jeg har ikke så lyst til å snakke om været, annet enn at det var svært varierende, og at man sikkert kan se bilder av det. Det er mye mer fristende å snakke om kjøleskap.

Kjøleskap sier mye om sine eiere og brukere. Om matvaner, selvsagt, men også om preferanser, livvstil, guilty pleasures og plikter (les: tomater). Og for å fortelle om vårt besøk hos de tre musketerer, er det smart å ta utgangspunkt i kjøleskapet som befant seg der, i 15. etasje. Avhengig av kjøleskapets innhold avgjøres hva som skal spises, men i dette kjøleskapets tilfelle dreier det seg mer om hvor ellers man skal spise. Rett etter ankomst og en rask visning av leilighetens viktigste fasiliteter, ble det bestemt at middagen vår fantes på Max & Dylan's, som lå rett rundt hjørnet. Maten var storartet, og kun for å holde meg våken, takket jeg ja til tilbud om dessert.

Morgenen etter kikket vi i kjøleskapet, og skjønte hvor landet lå. Men ikke maten. Bortsett fra drikkevarer og pålegg. Her ble det nok ikke laget mye mat, tenkte vi. Enda mamma hadde rapportert at disse musketerene var noen skikkelige kjøkkenhelter, og laget middager hjemme et par ganger i uken, om ikke annenhver dag. Vi hadde våre tvil allerede denne morgenen, og da vi senere var på supermarkedet Stop'n'Shop og tittet i handlekurven, ble det klart; her fantes ingen matlagingshensikter. Innkjøpet bestod av mer pålegg og enda flere drikkevarer. Og kveldens middag ble levert av Domino's, som for øvrig hadde den mest avanserte pizzabestillingstjenesten jeg noen gang har sett på verdensveven. Det må i rettferdighetens navn sies at alle de tre studentene jobbet med viktige oppgaver stort sett hele kvelden.

Iced coffee; rett og slett kun kald kaffe og isbiter @ Bruegger's Bagels

Neste morgen hedret de to besøkende gårsdagens handletur ved å steke egg og bacon. Dette nøt vi i en dis av stekefett, før vi luftet oss i noen fasjonable handlegater. Deretter strandet vi grunnet pøsregn i Harvards enorme bokhandel, og møtte pappa for å ta en sen lunsj på Bartley's. Burgerne her var både sagnomsuste og ufattelig mektige, men vi klarte likevel å bestille stedets berømte Frappe til dessert. Denne dagen klarte vi oss uten videre fôring, for å si det mildt. Selv heisturen ble et ork med så fulle mager.

Food court på MIT campusen

Videre må øvrige kulinariske opplevelser nevnes, blant annet Fajitas&'Ritas, American Joe's, Quincy Market Food Court og IHOP. En dag ble det til alt overmål servert pasta carbonara i leiligheten. (Pasta og müslivarianter var stort sett det tørrvareutvalget som fantes her.) Dette var svært vellykket, fordi alle hadde slitne føtter, og ingen orket enda en opplevelse av å kjennes som en fylt thanksgiving-kalkun. Riktignok ble maten servert uten tilbehør som salat, fordi dette ikke fantes i kjøleskapet. Jeg bemerket at jeg hadde observert noe tomatlignende i nederste skuff, noe som ble møtt med hånlig latter fra musketerene. Da vi sjekket kjøleskapet, fant vi tomater, men en dyne av grønn og hvit pels reduserte fristelsen betraktelig. Min mor påpekte senere at dette nok var de samme tomatene som hun hadde anskaffet i vinterferien, for seks uker siden. De endte i dunken, naturlig nok.

Quincy Market

IHOP Blueberry pancakes

Men vi klager overhodet ikke, for vi fortærte mye lekker mat, og var stadig vekk på randen av metthetskoma. Kjøleskapets innhold ble en riktig befrielse, vi var jo pent nødt til å spise ute. Prikken over i'en var et måtlid som kunne gjennomføres utendørs, på lekre Newbury Street. Innimellom all spisingen fikk vi også gjort en god del sightseeing og shopping, og Boston scoret høyt på alle meningsmålinger gjort blant de to turistene. Gjestfriheten i leiligheten var også upåklagelig, og lignende turer kan absolutt anbefales til de som har anledning! Og i ekte hyttebokstil takker jeg (på vegne av Joakim) for oss begge, samtidig som vi bekrefter at kjøleskapet med tilhørende livsstil falt meget godt i smak. Tusen takk for en strålende påskeferie! Her i huset gleder vi oss til å få hjem pappa, selv om han da helst må finne tilbake til en tilværelse av matlaging, husvask og personlig utkjøring og parkering av bil. Lykke til med siste del av studiene!
Hilsen Joakim og Ingrid