Trafikkultur

Jeg har alltid ment at trafikkulturen i Norge er blant de beste. I Norge kan man, som fotgjenger, stort sett virre rundt som man vil. Bilene stopper. Det eneste man trenger passe litt på er å gå mot rødt lys.
Jeg gikk barne- og ungdomsskole i Oslo sentrum. Jeg tok buss til Nationaltheatret og gikk alene derfra opp til St.Olavsplass fra jeg var 7. I motsetning til hva man kanskje skulle tro var trafikken mye farligere rundt 1970 enn den er i dag. Men det gikk veldig bra! Ulempen med denne tidlige eksponeringen for bytrafikk var at jeg utviklet en total mangel på respekt for trafikkregler. Bl.a. fant jeg ut at det var lurt å krysse gater på skrå for å spåre tid (korteste veg, samt at man slapp å stå og vente på grønt lys...)
I det hele tatt ble jeg en særdeles farlig fotgjenger.
Jeg er fortsatt en rågjenger i Norge. Vanligvis er jeg veldig forsiktig når jeg er utenlands - det hersker ofte betydelig mindre respekt for ville fotgjengere enn i hjemlandet. I England har jeg f.eks. lært meg at man kun bremser ned for fotgjengere dersom de befinenr seg i fotgjengeroverganger merket med blinkende lys (typisk utenfor skoler)
Men nå har jeg funnet paradiset for fotgjengere! Det er Boston! Ikke bare er dette en by der man på europeisk maner kan gå overalt. Det er fortau of fotgjengerfelt overalt. Og masse folk i gatene. Unntatt når det er snøstorm!
Men så til trafikkulturen: her stopper bilister for fotgjengere selv om bilistene har grønt og fotgjengerne rødt! Dersom man går på rødt ut i et lyskryss i Norge blir man kanskje ikek påkjørt akkurat, men det medfører lett uhemmet tuting og hvining i bremser. Ikke så her i Boston. En ting er at man tolereres, flere ganger har vi opplevd å bli vinket over av sjåfører som har grønt. Dette til tross for at vi har stått helt stille og ventet på grønt (eller hvitt!)
Bernt har en teori om at dette skyldes utbredelsen av automatgir. Han mener at automatgir sørger for at sjåførene blir mye roligere. Det hjelper kanskje at sjåførene prater mye i mobiltelefon også. Jeg, som i denne sammenheng har et noe mindre mekanistisk syn vi tro det er fordi man her er mer høflige og mer opptatt av å ta hensyn til hverandre enn man er hjemme! Dette kan bli skummelt når vi kommer hjem igjen og skal ut i Oslotrafikken!