Digital Apollo: How MIT's Computers Landed on the Moon

Fredag i forrige uke fikk de tre musketerer en idé om å gjøre noe annet enn normalen. Resultat: Vi tok turen innom en gjesteforelesning i hvordan MITs datamaskiner fasiliterte en mer eller mindre automatisk månelanding for Neil Alden Armstrong og Edwin Eugene "Buzz" Aldrin Jr. tilbake i 1969 med Apollo 11 romfergen.

Det hele gikk av stabelen i et for oss fremmed MIT bygg som lå litt unna allfarvei, men viste seg å være et meget funky dorm (studenthybelkompleks på riksmål) med det klingende navnet Simmons Hall Multi-Purpose Room. Nok et nybygg donert av en gavmild sjel.

I bildet kan dere se Bernt og Anders som i villig lek med byggesett i lobbyen, mens vi venter på proffen skal starte showet.

Men nå var hverken lekende musketerer eller fancy nybygg det skulle blogges om, men mer gjesteforelesningen vi hoppet innom. Det hele begynte godt: Free food! Det var en positiv overraskelse. En annen overraskelse var at vår kjære Prof. Utterback med kone også ramlet innom forelesningen, noe vi i etterhånd burde har kunne anet da han er noget over middels interessert i teknologihistorie. Når det er sagt; MIT har i motsetning til de fleste læreanstalter i gamlelandet, tatt seg råd med å ha et eget professorat i Teknologihistorie. Det er faktisk ikke så verst.

Proffen i Tech.historie la ut på en ivrig fortelling rundt hvordan MIT var ryggraden i den første månelandingsferdens suksess. Datamaskiner var bare i begynnerfasen, og ikke en kjeft hadde hørt om hverken Dell eller Apple. Dette var kald krig og res for å komme før russerne til månen, men software eller hardware var det ingen som hadde hørt om. En begynte mer eller mindre på bar bakke, men noen flittige sjeler på MIT visste råd og konstruerte et automatisk landingssystem for modulen Eagle. Vi fikk høre på et 10 minutter langt live opptak fra inni cockpit'n til Armstrong og Aldrin, hvordan de kommuniserte med folk i kontrollrommet på jorda samt at det hele ikke var helt ufalig og lydkvaliteten var på høyde med en middels dårlig telefonforbindelse over atlanteren, men datamaskinene sviktet aldri!

En erfaring rikere, samt noen minutters prat med proffen(e) senere loffet vi blide og fornøyde hjem i lyset fra de elektrisk og gass drevne lyktene i Boston.

PS! Bildet under er av en noget ivrig musketer i det han jobbet for å få akkurat den riktige vinkelen på fotografiet av bygningen.